En introduksjon til vergemål i Norge                                     
                           

I Norge er pr 2015 det cirka antallet under vergemål 67 200 personer. Disse 67 000 menneskene eier verdier for 19,3 milliarder kroner, hvilke forvaltes av ca 42 000 verger. Dette i henhold til Statens Sivilrettsforvaltning sin årsmelding av 2015.

Alle disse enkeltsaken, da 67 200 i antallet, skal lever inn en årsrapport/ regnskap om hvert vergemål. 15% av disse igjen( ca 67 200), blir kontrollert av et oppnevnt revisorfirma. For året 2015, ble 300 av disse revideringene notert for videre oppfølging.

Fordi vergemål før lå under det kommunale overformynderi(nedlagt?) og ble i forbindelse med vergemålsreformen, hvilke hadde som hovedformål å sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål, samt å profesjonalisere vergemålsforvaltningen. Reformen tok sike på også å spesielt sikre medbestemmelsesretten til den under vergemål.

Klagerett man har i slike saker er i første instans til Fylkesmannen og  så ,dersom ikke de gir medhold i klagen, skal den behandles avStatens Sivilrettsforvaltning eventuellt. Om dette skjer som en automatikk eller om det skjer som et iniativ fra klageren, virker noe uklart. Men av de 492 sakene som ble endte hos Statens Sivilrettsforvaltning i 2015, ble hele 8 % omgjort og 6% hevet.

Over halvparten av de behandlede klagesakene i 2015 gjelder godtgjøring/utgiftsdekning og opprettelse av vergemål.
 

Hvor lenge orker folk å holde på når systemet siger frem som kald tungolje?

Saksbehandlingstiden var i snitt 6 måneder i 2015, men ved utgangen av året var saksbehandlingstiden på klagesaker som gjelder avslag på søknad om fylkesmannens samtykke, omlag tre måneder. Man må legge merke til at når man sier i snitt vil det da være slik at noen saker tar langt lengre en 6 måneder og andre kortere tid. Tallene her er med et forebehold fordi det er slik at det var et overheng av ubehandlede saker fra 2014, som inngikk i 2015.

Uten tvil egner et slikt sysem seg til å "trenere ihjel" saker, slik at mange rett og slett ikke orker å forholde seg til det. Det vil være slik at dersom man får en slik opplevelse en gang, vil det måtte være svært tungt å orke en slik langtekkelig prosess igjen.

Videre må man også regne inn lang saksbehandligstid hos Fylkesmannen, før den kommer til Statens Sivilrettsforvaltning. Man kan slik fort oppleve at en slik prosess tar opptil et år og lengre. For mange vil det oppleves som ikke bare traumatisk, men at systemet i seg selv er rigget slik at man SKAL GI OPP. At man er totalt drittlei innen de har behandlet deg til vannvidd og at dette igjen gjør at få i det hele tatt orker prosessen og da kan man stille spørsmål om hvorvidt dette er "verdens beste land" verdig eller om vergemålsreformen totalt sett var å sette hele saksprosess gangen i krabbegir. Antallet folk som gav opp eller som ikke gidder mere er antatt et uutforsket fenoment i saken, men det sier seg selv at med slike tall som det offentlige selv legger frem er dette som om det SKAL være slik at saker går som i båret av av skillpadde i sirup gjennom systemet.

Når det gjelder noen av vergemålsavdelingene, er de utstyrt med et eget datasystem som syntes å være verdt å nevne. Dette gjelder ikke alle Fylkesmenn, men de som står listet opp i denne artiklen som forklarer deler av problemet og hvor vedkommende som har lagt inn saken mener at manuall saksbehandling fakisk er mere effektivt en bruken av selve datasystemet.

SYSTEMET MAN MØTER NÅR SYSTEMET SELV HAR TATT FEIL ER ET SYSTEM I FORNEKTELSE



Mange ser for seg at man er på trygg grunn med den Norske stat og at denne er bestående av kontrollprosesser og annet som medfører at de som enten frivillig eller under tvang blir satt under vergemåls interesser ivaretaes. Det gjør de for ofte ikke.

Det er ikke slik at man tror eller mener at ALLE hos f.eks Fylkesmannen er av den uærlige sorten, men de finnes og det som er slående er hvordan Fylkesmannen går til merkverdige skritt for å dekke over i slike tilfeller, fremfor å luke dem ut. Og i et slik miljø vil ukultur vokse.
 

»I Norge har vi det slik, at hvis der er en etat, som er uenig med en annen etat, sier vi det ikke til hverandre«.

Forhenværende høyesterettsjustitiarius Tore Schei                                    

                                                                                                      

19,3 MILLIARDER KRONER FORVALTET NÆRMEST BASERT PÅ TILLIT OG GOD TRO


Det skal være slik at et fåtall saker blir kontrollert av Fylkesmannen være seg her eller der. Faktisk bare 15% årlig. Dermed er det åpent for kraftig misbruk av tilliten og dette kan gå på liv og helseløs. For hva gjør man når man har totalitær makt over en person og man allerede har startet i detsmå med litt underslag og dette har vokst seg til en lengre fengselstraff? Jo man gjør HVA SOMHELST for å slippe unna, inkludert lyve, bedra, bruke nettverket sitt og kanskje til og med korrumpere systemet som skal kontrollere en

IKKE BARE ET NORSK PROBLEM, MEN OVERALT HVOR MENNESKER FÅR TOTALITÆR MAKT OVER ANDRE

Dette er ikke et særnorsk fenomen. Denne siden og tjenestene som er her og de som kommer er inspirert og laget rundt malen som veletablerte National Association to Stop Guardian Abuse(NASGA) i USA og sågar egne lokale tiltak som Nevada Association to stop guardianship & elder abuse, samt varslerportaler i offentlig regi som Australske The Office of the Public Guardian, hvilke selvfølgelig har en egen varslertjeneste.

Det finnes egne bøker om hvordan dommere og advokater misbruker og stjeler via vergemål.
Teknikker som er finanalysert. Anerkjente aviser som f.eks The Wall Street Journal
omtaler problemet med klare ord, mens i Norge holder pressen lydig kjeft.

Det som er sært med Norge er hvordan de må presses til å faktisk gå etter noen i slike saker, og hvilke enorm innsats som gjøres for å skjule underslag og svindel fra verger.
Det som kanskje gjør saken enda verre er det store antallet som kan møter på den grusomme kombinasjonen med tvungen psykiatrisk behandling, tvangsmedisinering
OG en verge som kan påvirke dette, men samtidig rane en flat.

Som sagt er nettstedet laget med NASGA som mal og vi vil bruke de samme teknikker
som det nettstedet gjør. Kriteriene for å ende på "ETTERLYST" lista hos oss er ikke at du er etterlyst, men at vi etterlyser andre ofre fra samme verge. Det er nemlig slik at det finnes "vergegrossister", hvorpå advokater skal ha opptil 70 personer under vergemål(!). Det finnes ingen annen måte å fiske frem slike saker på en bruk av sosiale medier og hva en som kommer ut av søkermotorer på internet. Kriteriet for å komme på den lista er at man er politianmeldt og det spiller ingen rolle om saken ble henlagt eller ikke, fordi henleggelse er standard, jamfør den den forklaring på "hvordan det er i Norge", beskrevet i første setning. Dette med "ETTERLYST" lista vil være kontroversiell for mange, men det er den eneste måten man kan få frem informasjon på annet en tips, bruk av sosiale medier og media omtale.

                                                Vi vet med sikkerhet at journalister stoppes i slike saker og at det er slik at kameraderiet nærmest er rådende.
Vi vet også at Fylkesmannen og alt annet gjør de de kan for å skjule verger og deres eventuelle snusk, fremfor
å følge loven og behandle de som andre svindlere og underslagere i samfunnet bli håndtert. Teorien der er at
dette skal skjules fordi det "passer Fylkesmannen dårlig" å eksponeres for mangelfull kontroll og vi vet også at det er endel individer som jobber hos Fylkesmannen som ER anmeldt og som HAR deltatt i slike operasjoner og etterlatt seg folk fullstendig knuste mennesker og familier.

Det som er kanskje mest rått i Norge er den blinde tilliten folk har til staten og det faktum at det er en ting å miste penger, men noe helt annet å miste troen på landet, flagget, Norske verdier og alt man trodde på og var stolt av. Vi har kontakt med en rekke mennesker i alle ledd som har hatt med slike saker å gjøre og felles for dem alle er at noe er tatt fra dem også på sjelelig nivå. Det trygge Norge som var verdens beste land har blitt til verdens verste mareritt og med alt tullball man leser om Norge som så eksemplarisk land, og med verdens beste ditt og datt blir man knappest trodd når man varsler om hvor ille tilstandene er.

Vi mener at pressen bare har omtalt "snøen på toppen av isfjellet", og at det er uendelig med ofre og historier som skal fortelles og foreviges ettersom vi utvikler sidene og tjenesten. Dette er en unnlatelsessynd og intet mere bør sies om det. Det er aldri for sent å snu.

Så vet du noe, har vi vår egen varslertjeneste og på sikt er målet at de som varsler skal vite at det de sender inn blir distribuert til en gruppe mennesker som har erfaring med dette, har erfaring med juss, psykologi, statsvitenskap og ikke minst strafferett. I og med at tjenesten er totalt ny og stadig under utvikling håper vi at dette blir en offentlig sak, hvem som får en kopi av det som sendes inn.

Vi håper du enten har noe å fortelle på vegne av deg selv eller andre. Ta også kontakt om du vil komme på lista over de som mottar og må lese disse tragiske historiene som enda ikke er fortalt, og som kan være sjelsettende. Vi skal løfte de svakeste ofre frem i lyset.